ISO-standarder

Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) har utviklet flere standarder som er relevante for grønn IT og bærekraftig programvareutvikling. Disse standardene gir internasjonalt anerkjente rammeverk for å håndtere miljøpåvirkning, energieffektivitet og bærekraft innen informasjonsteknologi.

ISO 14000-familien: Miljøstyring

ISO 14000-familien tar for seg ulike aspekter ved miljøstyring og gir organisasjoner praktiske verktøy for å identifisere og kontrollere sin miljøpåvirkning.

ISO 14001: Miljøstyringssystemer

ISO 14001 er hjørnesteinen i standardene for miljøstyringssystemer (EMS). Selv om den ikke er spesifikk for IT, gir den rammeverket som mange organisasjoner bruker for å håndtere sitt samlede miljøavtrykk, inkludert IT-drift.

For programvareutviklingsorganisasjoner innebærer implementering av ISO 14001 vanligvis:

Etablering av miljøpolicyer som inkluderer programvareutvikling og drift
Identifisering av miljøaspekter ved programvareutvikling, inkludert energiforbruk, e-avfall og ressursbruk
Fastsettelse av miljømål for utviklingspraksis
Implementering av prosesser for å nå disse målene
Overvåking og måling av fremgang
Kontinuerlig forbedring av miljøprestasjoner

Organisasjoner som har implementert ISO 14001 for sin programvareutvikling rapporterer fordeler som redusert energiforbruk, mer effektiv ressursutnyttelse og økt tillit fra interessenter. Ifølge ISOs egne undersøkelsesdata reduserer sertifiserte organisasjoner typisk energiforbruket med 5-15 % i løpet av de første tre årene etter implementering.

ISO 14040 og 14044: Livsløpsvurdering

Disse standardene definerer prinsippene og rammeverket for livsløpsvurdering (LCA), som i økende grad anvendes på programvareprodukter og -tjenester. ISO 14040 skisserer de generelle prinsippene og rammeverket, mens ISO 14044 spesifiserer kravene og retningslinjene.

For programvareprodukter kan LCA brukes til å vurdere miljøpåvirkning gjennom hele programvarens livssyklus, fra utvikling og testing til implementering, bruk og eventuell avvikling. Denne helhetlige tilnærmingen hjelper organisasjoner med å forstå det fullstendige miljøavtrykket til programvaren, ikke bare energien som forbrukes under drift.

Kjente eksempler på programvare-LCA i praksis inkluderer Microsofts vurdering av sine skytjenester og SAPs analyse av sine bedriftsprogramvareprodukter. Disse vurderingene har ført til målrettede forbedringer i områder med høyest miljøpåvirkning, og har ofte avdekket uventede problemområder i programvarens livssyklus.

ISO 50001: Energistyringssystemer

ISO 50001 gir et rammeverk for etablering av energistyringssystemer. Selv om den er bredere enn bare IT, har den direkte anvendelser for bærekraftig programvareutvikling og drift.

For IT-avdelinger og programvareselskaper innebærer ISO 50001-implementering vanligvis:

Utvikling av en energipolicy som inkluderer programvarens energieffektivitet
Etablering av grunnleggende målinger av programvarens energiforbruk
Fastsettelse av energiytelsesindikator for programvareapplikasjoner
Implementering av energireduksjonsmål og handlingsplaner
Overvåking og verifisering av forbedringer

Organisasjoner som har implementert ISO 50001 for sin IT-drift har rapportert energireduksjoner på 10-30 % i løpet av de første årene. Standardens vekt på kontinuerlig måling og forbedring er godt tilpasset smidige programvareutviklingsmetoder, noe som gjør den spesielt egnet for programvareorganisasjoner.

Det tyske føderale miljøbyrået publiserte en studie i 2022 som viste at IT-avdelinger som implementerte ISO 50001 oppnådde i gjennomsnitt 16 % bedre energieffektivitetsforbedringer sammenlignet med ikke-sertifiserte avdelinger.

ISO/IEC 30134: Nøkkelindikatorer for datasentre

ISO/IEC 30134-serien definerer standardiserte nøkkelindikatorer (KPI-er) for energieffektivitet og bærekraft i datasentre. Disse standardene er spesielt relevante for organisasjoner som utvikler og drifter programvare i datasentermiljøer.

ISO/IEC 30134-2: Power Usage Effectiveness (PUE)

Denne standarden definerer og etablerer målemetoder for PUE, som er forholdet mellom det totale energiforbruket i et datasenter og energiforbruket til IT-utstyret. PUE er en kritisk metrikk for å evaluere energioverheaden til kjøling, strømdistribusjon og annen datasenterinfrastruktur.

For programvareutviklere er det viktig å forstå PUE fordi ineffektiv programvare som genererer overskuddsvarme kan ha negativ innvirkning på denne metrikken. Ved å utvikle mer energieffektive applikasjoner kan utviklere hjelpe datasentre med å opprettholde bedre PUE-verdier.

ISO/IEC 30134-3: Renewable Energy Factor (REF)

Denne standarden definerer metoder for å beregne hvor stor andel av et datasenters energi som kommer fra fornybare kilder. Ettersom programvare i økende grad flyttes til skymiljøer, blir REF-verdien til vertsleverandører en viktig faktor for den samlede miljøpåvirkningen av applikasjoner.

Flere store skyleverandører publiserer nå sine REF-verdier, noe som gjør det mulig for programvareorganisasjoner å ta hensyn til dette i sine vertsbeslutninger. Selskaper som Google, Microsoft og Amazon har forpliktet seg til å forbedre sin REF, delvis som respons på kunders etterspørsel etter grønnere vertsmuligheter.

ISO/IEC 30134-4: IT Equipment Energy Efficiency for Servers (ITEE)

Denne standarden definerer målinger for serverens energieffektivitet, som direkte påvirker miljøavtrykket til programvareapplikasjoner. Ved å forstå ITEE kan programvareutviklere ta mer informerte beslutninger om hvilke maskinvareplattformer som vil kjøre applikasjonene deres mest effektivt.

ISO/IEC 20000: IT-tjenestestyring

ISO/IEC 20000 er den internasjonale standarden for IT-tjenestestyring. Selv om den ikke utelukkende fokuserer på miljøhensyn, har nyere oppdateringer inkorporert bærekraftsbetraktninger i praksis for IT-tjenestestyring.

For programvaretjenesteleverandører kan ISO/IEC 20000-sertifisering demonstrere at miljøaspekter blir riktig håndtert innenfor deres overordnede tjenestestyringsrammeverk. Standarden inkluderer krav til ressursstyring og kontinuerlig forbedring som kan anvendes på energi- og ressurseffektivitet.

ISO 25000-serien: Programvarekvalitetskrav og evaluering

ISO 25000-serien (SQuaRE - Software Quality Requirements and Evaluation) begynner å inkorporere energieffektivitet som et kvalitetsattributt for programvare. Selv om den ennå ikke er fullt utviklet for grønn IT, utvikles disse standardene til å inkludere bærekraftsmålinger i evaluering av programvarekvalitet.

ISO/IEC 25010, som definerer kvalitetsmodellen for programvareprodukter, oppdateres for å inkludere energieffektivitet som en av kvalitetsegenskapene. Dette representerer et viktig skritt i å integrere grønne programvareprinsipp i standard praksis for programvarekvalitet.

Implementerings- og sertifiseringsprosess

Implementering av ISO-standarder for grønn IT følger vanligvis disse stadiene:

Gap-analyse: Vurdering av nåværende praksis mot kravene i den relevante standarden.
Policyutvikling: Utvikling av miljø- eller energipolicyer som etablerer forpliktelser og rammeverk for forbedring.
Implementeringsplanlegging: Utvikling av spesifikke planer for å adressere gap og oppfylle standardens krav.
Dokumentasjon og prosesser: Etablering av nødvendig dokumentasjon og prosesser for å støtte samsvar.
Intern revisjon: Gjennomføring av interne revisjoner for å verifisere samsvar før sertifisering søkes.
Sertifiseringsrevisjon: Engasjering av et akkreditert sertifiseringsorgan for å revidere systemet mot standarden.
Kontinuerlig forbedring: Fortsette å forbedre miljøprestasjoner gjennom styringssystemet.

Sertifisering til disse standardene utføres av uavhengige sertifiseringsorganer som selv er akkreditert av nasjonale akkrediteringstjenester. Sertifiseringsprosessen innebærer vanligvis:

Dokumentgjennomgang for å sikre at policyer og prosedyrer oppfyller standardens krav
Revisjon på stedet for å verifisere implementering i praksis
Utstedelse av sertifikat ved vellykket gjennomføring av revisjonen
Oppfølgingsrevisjoner for å sikre fortsatt samsvar
Ny sertifiseringsrevisjon hvert tredje år

Fordeler med ISO-standarder for grønn IT

Organisasjoner som har implementert ISO-standarder for sine grønne IT-initiativer rapporterer flere fordeler:

For det første gir disse standardene internasjonalt anerkjente rammeverk som er utviklet gjennom konsensus blant eksperter over hele verden. Dette gir organisasjoner tillit til at de følger beste praksis fremfor å gjenoppfinne tilnærminger til miljøstyring.

For det andre hjelper den strukturerte tilnærmingen som kreves av ISO-standarder organisasjoner med å gå fra ad hoc-grønne IT-initiativer til systematiske programmer med klare mål, måling og kontinuerlige forbedringssykluser. Dette fører vanligvis til mer vedvarende fremgang over tid.

For det tredje gir sertifisering til disse standardene troverdig tredjepartsverifisering av miljøpåstander, noe som hjelper organisasjoner med å unngå anklager om grønnvasking. Dette blir stadig viktigere ettersom kunder, investorer og reguleringsmyndigheter gransker miljøpåstander mer nøye.

Til slutt identifiserer prosessen med å implementere disse standardene ofte effektivitetsforbedringer som reduserer ikke bare miljøpåvirkning, men også kostnader, og skaper en positiv forretningssak for grønne IT-initiativer.

Fremtidige utviklinger i ISO-standarder for grønn IT

ISO fortsetter å utvikle og forbedre standarder som er relevante for grønn IT. Fremvoksende standardiseringsområder inkluderer:

Karbonfotavtrykkstandarder spesifikke for programvareprodukter og -tjenester
Energieffektivitetsstandarder for AI- og maskinlæringssystemer
Rammeverk for måling og rapportering av scope 3-utslipp relatert til digitale tjenester
Standarder for grønne programvareutviklingsprosesser

Organisasjoner involvert i grønn IT bør følge med på ISOs arbeidsprogram for disse fremvoksende standardene, da de sannsynligvis vil forme fremtidige sertifiseringskrav og beste praksis på feltet.